Det er mange meninger om tidsintervallene for utskifting av stående rigg.
Enkelte forsikringsselskaper sier 10 år, andre har ingen klare grenser. Noen sier 20.000nm, andre sier 30' og andre igjen sier 40'.
Vi tror vel ikke at det er noen eksakt fasit på dette. Noen bruker båten i helgene og på 3-4 ukers feritur hver sommer, noen er regattaseilere og kanskje presser båtene og riggene i korte perioder mer enn de fleste andre og så er det oss langturseilere som seiler mer i løpet av ett år enn de fleste andre gjør på 10 år.
Så det er mange parametre som virker inn på hva som er riktig intervall for utskifting.
Vi har en Seldén rigg og Seldén i Sverige anbefaler intervaller på 20-25'nm.
Vi skiftet alt i det vi dro i 2008 og Kilico har siden det tilbakelagt drøye 27.000nm og en del av dette er naturligvis for motor. Særlig i Middelhavet og Patagonia.
Og det gjenstår vel omtrent tilsvarende distanse før vi er hjemme igjen.
Vi gjør regelmessige riggsjekker selv og i hvert fall før
hver lengre overfart tar vi alltid en tur opp i masta og en grundig
sjekk av alt. Derfor har vi rimelig god oversikt over tilstand og
slitasje til en hver tid.
Vi visste om
de utslitte løpehjulen for fallene i mastetoppen (disse ble sist skiftet i
2008) samt utslitt beslag for innfesting av bom til mast.
Vant, terminaler og innfestinger i masta er forholdsvis greie å sjekke
visuelt, men det er de små detaljene som kan være vanskelig å oppdage.
Verre er det med wiren i rulleforstaget. På de fleste typer har man
ingen mulighet til å sjekke tilstanden på denne.
Nå har Seldén imidlertid greid å konstruere riggen slik at det ikke er mulig å skifte løpehjulene i mastetoppen uten å ta masta ned.
Og med masta vel nede fant vi også noe som så ut som mikroskopiske sprekker i noen av terminal-øyene på vantene. Dette fikk vi bekreftet med en kjemisk test hos sveiseverkstedet i havna.
Derfor var beslutningen grei; Vi skifter all stående rigg nå og regner med at den holder resten av turen.
Og det gjenstår vel omtrent tilsvarende distanse før vi er hjemme igjen.
Vi gjør regelmessige riggsjekker selv og i hvert fall før
hver lengre overfart tar vi alltid en tur opp i masta og en grundig
sjekk av alt. Derfor har vi rimelig god oversikt over tilstand og
slitasje til en hver tid.
Vant, terminaler og innfestinger i masta er forholdsvis greie å sjekke
visuelt, men det er de små detaljene som kan være vanskelig å oppdage.
Verre er det med wiren i rulleforstaget. På de fleste typer har man
ingen mulighet til å sjekke tilstanden på denne. Nå har Seldén imidlertid greid å konstruere riggen slik at det ikke er mulig å skifte løpehjulene i mastetoppen uten å ta masta ned.
Og med masta vel nede fant vi også noe som så ut som mikroskopiske sprekker i noen av terminal-øyene på vantene. Dette fikk vi bekreftet med en kjemisk test hos sveiseverkstedet i havna.
Derfor var beslutningen grei; Vi skifter all stående rigg nå og regner med at den holder resten av turen.
Halvveis over Stillehavet registrerte vi såpass stor slitasje på hjulet for storseilfallet at at vi valgte å gå over til reservefallet vårt som går på et annet løpehjul.
Vi hadde med nye kompositthjul fra Seldén da vi dro ned igjen. Men å holde på med å ta ned riggen hvert 3.år for å skifte disse fristet ikke mye. Derfor fikk vi laget to nye i rustfritt stål med bronse bussinger. Håper disse tjener seg fort inn igjen.
Løpehjulene for revlinene i bomnokka hadde lidd samme skjebne som de i mastetoppen, men her er det flere som ikke er i bruk så disse skiftet vi bare over for denne gang.
Beslagene som forbinder bommen og masta var også utslitt og nytt medbragt da vi dro ned. De gamle har "rehabilitert" med nye rustfrie bussinger for å ha i reserve.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar